Reglene for .no-domener, forklart for bedrifter

Et .no-domene er et abonnement på en norsk internettadresse, ikke en eiendel dere kjøper én gang for alle. Virksomheten får bruksrett til navnet så lenge den oppfyller kravene, følger regelverket og fornyer abonnementet.

For de fleste norske bedrifter er registreringen enkel. Det som skaper problemer, er ofte feil abonnent, manglende norsk tilknytning, en uavklart navnerett eller et teknisk oppsett som ikke er klart. Her er Norids regler oversatt til praktiske beslutninger.

Kortversjonen

En virksomhet som skal abonnere på et .no-domene må normalt:

• være registrert med en godkjent organisasjonsform i Enhetsregisteret
• drive reell virksomhet eller ha aktivitet i tråd med registeropplysningene
• ha norsk postadresse
• ha plass innenfor kvoten på 100 domener direkte under .no
• akseptere Norids abonnementsvilkår gjennom en egenerklæring
• ikke velge et navn som strider mot norsk lov eller andres rettigheter
• oppgi riktige data og holde dem oppdatert
• bruke navnetjenere som oppfyller de tekniske kravene

Norids gjeldende regelverk for norske domenenavn er fasiten. Denne artikkelen er en praktisk forklaring, ikke en erstatning for regelverket.

Norid, domeneforhandleren og abonnenten har ulike roller

Det er lettere å forstå reglene når rollene er tydelige.

Dere bestiller ikke direkte hos Norid. Bestillingen går gjennom en domeneforhandler. Vymo leverer .no-domener gjennom en akkreditert registrarpartner og tar imot bestillinger fra registrerte virksomheter.

Hvilke virksomheter kan registrere .no?

Organisasjonen må være registrert i Enhetsregisteret og ha en organisasjonsform Norid godtar. Listen omfatter blant annet:

• aksjeselskap og allmennaksjeselskap
• enkeltpersonforetak
• ansvarlige selskaper
• foreninger og lag
• stiftelser
• borettslag og eierseksjonssameier
• kommuner, fylkeskommuner og flere offentlige organisasjonsformer
• norskregistrerte utenlandske foretak, ofte kalt NUF

Et organisasjonsnummer alene er ikke alltid nok. Organisasjonen må også være reell, ha norsk postadresse og tilhøre en godkjent kategori. Norid kan be om dokumentasjon.

Den komplette oversikten finnes i Norids liste over organisasjonsformer som kan søke . Er selskapet utenlandsk, viser guiden om .no-domene for utenlandsk virksomhet når en norskregistrert enhet kan være løsningen.

Privatpersoner følger andre regler

Norids regelverk åpner også for privatabonnement. Personen må være over 18 år, registrert i Folkeregisteret med norsk fødselsnummer og ha norsk postadresse. Privatpersoner kan abonnere på inntil fem navn direkte under .no.

Vymo selger imidlertid domenetjenester bare til registrerte bedrifter og organisasjoner. At Norid tillater privatabonnement, betyr derfor ikke at alle domeneforhandlere tilbyr det.

Bedrifter kan ha inntil 100 .no-domener

Hver organisasjon kan ha inntil 100 domener direkte under .no samtidig. Grensen gjelder per organisasjonsnummer, ikke per ansatt, avdeling eller domeneforhandler.

Det finnes separate kvoter under enkelte geografiske domener og kategoridomener, men de fleste virksomheter bruker navn direkte under .no. Har organisasjonen fylt hovedkvoten, kan Norid ikke bare gjøre et vanlig unntak. Et eksisterende abonnement må avsluttes eller overføres før et nytt navn kan registreres på samme organisasjonsnummer.

For de fleste bedrifter er 100 langt mer enn nødvendig. En liten, dokumentert portefølje er lettere å fornye og sikre enn en samling varianter uten tydelig formål. Les hvordan bedrifter bør forholde seg til 100-domenersgrensen hvis dere har mange merkevarer eller selskaper.

Hva bekrefter dere i egenerklæringen?

Før et nytt domeneabonnement opprettes, må abonnenten akseptere Norids vilkår. Det skjer gjennom en egenerklæring.

Abonnenten bekrefter blant annet ansvaret for at registrering og bruk ikke strider mot regelverket, norsk lov eller andres rettigheter. Norid gjør ikke en full juridisk kontroll av foretaksnavn, varemerker og innarbeidede rettigheter før hvert domene tildeles.

Derfor bør dere kontrollere mer enn om domenet er ledig:

1. Søk etter identiske og lignende foretaksnavn.
2. Undersøk relevante varemerkeregistre.
3. Se hvordan navnet brukes i markedet.
4. Vurder risiko for forveksling.
5. Dokumenter vurderingen før lansering.

Guiden om varemerke og domenenavn forklarer kontrollen og kravene ved en senere klage.

Først til mølla betyr ikke risikofritt

Når flere kvalifiserte søkere ønsker samme ledige domene, behandles registreringene i den rekkefølgen de kommer inn. Norid vurderer ikke hvem som forretningsmessig «fortjener» navnet mest.

Men først til mølla opphever ikke eksisterende rettigheter. En registrering eller bruk som krenker andres rettigheter, kan angripes i Domeneklagenemnda eller domstolene. For vanlige rettighetsklager til nemnda må klageren normalt vise både en identisk eller forvekselbar rettighet og ond tro hos abonnenten.

Er dere usikre på et viktig navn, få vurderingen gjort før dere bestiller skilt, annonser og grafisk profil. Et billig domene kan bli et dyrt navnebytte.

Riktig abonnent er avgjørende

Bedriftens hoveddomene bør registreres med bedriften som abonnent. Da ligger bruksretten hos organisasjonen som faktisk skal bruke navnet.

Unngå at domenet blir stående permanent på:

• et webbyrå
• en konsulent
• en ansatt
• daglig leder privat
• et gammelt organisasjonsnummer
• et annet selskap i konsernet uten at det er bevisst valgt

Feil abonnent skaper unødvendig risiko ved leverandørbytte, konflikt, fusjon, salg eller avvikling. Et byrå kan gjerne være teknisk kontakt uten å være abonnent.

Bytter virksomheten fra ENK til AS, eller overføres domenet mellom selskaper, må det gjennomføres et formelt abonnentbytte. Organisasjonsnumrene representerer ulike rettssubjekter selv om samme person står bak begge. Se prosessen for å endre abonnent på et .no-domene .

Navnet må følge formatreglene

Et domene direkte under .no må normalt være mellom 2 og 63 tegn. Det kan inneholde bokstaver, tall, bindestrek og støttede tegn fra norske og samiske skriftspråk. Bindestrek kan ikke stå først eller sist.

Det finnes også navn som er reservert eller ikke kan registreres. At en tekststreng ser gyldig ut, betyr derfor ikke alltid at den kan bestilles.

Særnorske tegn som æ, ø og å er tillatt, men kan gi praktiske utfordringer i e-post og for brukere med utenlandske tastaturer. Mange virksomheter registrerer derfor både korrekt norsk skrivemåte og en naturlig omskriving, og velger én av dem som hovedadresse. Les hvordan dere velger mellom æ, ø, å og a, o før dere bestemmer e-postadressen.

Domenet må ha fungerende navnetjenere

Norid stiller tekniske krav til DNS-delegeringen. Blant annet skal domenet ha minst to separate navnetjenere, de skal svare autoritativt, og opplysningene hos Norid skal samsvare med svarene fra navnetjenerne.

Det betyr ikke at dere må drifte DNS selv. Domeneforhandleren eller en DNS-leverandør håndterer normalt navnetjenerne. Det betyr heller ikke at domenet må ha et nettsted eller e-post fra første dag. Kravet gjelder den tekniske delegeringen som gjør at tjenester kan kobles til.

DNSSEC er frivillig under .no, men hvis det aktiveres må oppsettet kunne valideres korrekt. Feil DNSSEC kan gjøre hele domenet utilgjengelig for brukere som benytter validerende oppslagstjenere. Norid beskriver detaljene i de tekniske kravene for navnetjenere .

Kontaktopplysninger må holdes oppdatert

Abonnenten skal gi korrekte opplysninger ved registrering og holde registrert kontaktinformasjon og teknisk informasjon oppdatert. Norid kan be om bekreftelse eller dokumentasjon.

Bruk derfor kontaktpunkter som virksomheten kontrollerer over tid. En tidligere ansatts private e-postadresse er et svakt fundament for et viktig domene. Dokumenter også hvem internt som har ansvar for:

• kontakt med domeneforhandleren
• godkjenning av endringer
• DNS og navnetjenere
• fornyelse og faktura
• overføring ved selskapsendringer

Abonnementet varer ett år av gangen

Et .no-abonnement løper fra registreringsdatoen og varer ett år. Det fortsetter når abonnenten velger å forlenge gjennom domeneforhandleren.

Hos Vymo er prisen 199 kroner per år inkludert merverdiavgift, også ved fornyelse. Vymo bruker ikke automatisk korttrekk. Fornyelsen bekreftes manuelt på e-post, så virksomheten må følge med på meldinger og holde kontaktadressen oppdatert.

Les hva som skjer ved fornyelse og utløp og legg ansvaret på en rolle, ikke bare på én person.

Hva kan føre til problemer?

Regelverket åpner for reaksjoner dersom vilkårene ikke følges. Det betyr ikke at et domene forsvinner ved enhver liten feil, men disse situasjonene bør behandles raskt:

• organisasjonen oppfyller ikke lenger abonnentkravene
• registrerte opplysninger er feil eller ikke blir oppdatert
• abonnenten svarer ikke på krav om dokumentasjon
• navnetjenerne bryter de tekniske kravene over tid
• abonnementet blir ikke fornyet
• registrering eller bruk blir felt i Domeneklagenemnda eller domstolene

Ved fusjon, konkurs eller avvikling bør domenet håndteres som en egen oppgave. Sletting av organisasjonen i Enhetsregisteret flytter ikke automatisk bruksretten til en ny virksomhet eller privatperson.

Sjekkliste før bedriften bestiller

• Er organisasjonsnummeret aktivt og organisasjonsformen godkjent?
• Har virksomheten norsk postadresse?
• Skal dette organisasjonsnummeret være den langsiktige abonnenten?
• Er det plass innenfor kvoten på 100 domener?
• Er navnet undersøkt mot foretaksnavn, varemerker og faktisk bruk?
• Er riktig kontaktperson og e-postadresse valgt?
• Vet dere hvem som skal levere DNS, nettside og e-post?
• Er ansvar for årlig fornyelse dokumentert?

Når dette er avklart, kan registrerte virksomheter søke etter et ledig .no-domene hos Vymo . Bestillingen går til et enkelt skjema og behandles manuelt; dere trenger ikke opprette en konto eller betale i et automatisk utsjekksløp.