Hva er et domene – og hva er det ikke?

Et domene er et navn i internettets hierarkiske navnesystem. vymo.no er et eksempel. Navnet kan brukes som adresse til en nettside, som delen etter @ i e-post og som utgangspunkt for flere underdomener.

Domenet er ikke selve nettsiden. Det er heller ikke webhotellet, e-postkontoen eller en bestemt server. Domenet er et varig navn som kan kobles til ulike tjenester gjennom DNS.

Dette skillet er viktig. Når bedriften bytter nettside, e-postleverandør eller hosting, kan domenet vanligvis beholdes. Kundene kan fortsette å bruke samme adresse mens det tekniske bak endres.

Kort forklart

Du kan registrere et domene uten å ha en nettside klar. Og du kan bygge en nettside før domenet kobles til. Tjenestene blir offentlig tilgjengelige på navnet først når DNS og den aktuelle leverandøren er satt opp riktig.

Delene i et domenenavn

Les navnet www.vymo.no fra høyre mot venstre:

• no er toppdomenet.
• vymo er navnet som er registrert under .no.
• www er et subdomene under vymo.no.

Punktene markerer nivåer i et hierarki. DNS ble utviklet som et distribuert, trestrukturert navnerom der ulike aktører kan ha ansvar for ulike deler. RFC 1034 beskriver dette grunnprinsippet og hvordan data knyttes til navn som ressursoppføringer.

Toppdomenet

Toppdomenet er den siste delen, for eksempel .no, .com eller .org. .no er landkodetoppdomenet for Norge og forvaltes av Norid.

Et toppdomene har egne regler og en registerenhet. Krav, priser, registreringsperioder og konfliktordninger kan derfor variere mellom endelser.

Det registrerte navnet

I vymo.no er vymo navnet som registreres under .no. Hele kombinasjonen må være unik på dette nivået. At vymo.no finnes, sier ikke noe om samme ord er ledig under andre toppdomener.

Norid tillater mellom 2 og 63 tegn i navnet under .no, med bestemte regler for bokstaver, tall, bindestrek og nasjonale tegn. Et ledig navn kan likevel være reservert, forbudt eller i konflikt med andres rettigheter. Les hvordan dere velger og kontrollerer et domenenavn før registrering.

Subdomener

Når virksomheten kontrollerer vymo.no, kan den opprette navn under domenet, for eksempel:

• www.vymo.no for nettsted
• status.vymo.no for statusside
• app.vymo.no for en applikasjon

Et subdomene er ikke automatisk en ny nettside eller server. Det er et nytt navn som må få relevante DNS-poster og kobles til en tjeneste. Subdomener kan også dele eller få delegert eget DNS-ansvar.

Domene og URL er ikke det samme

I URL-en https://vymo.no/domene/?q=eksempel#sok er delene:

Domenet identifiserer navnerommet eller verten. URL-en peker til en mer presis ressurs og forteller også hvordan den skal hentes.

Dette forklarer hvorfor dere normalt registrerer bedrift.no, ikke bedrift.no/tjenester/. Stiene opprettes i nettsiden. De kan endres uten at selve domeneabonnementet endres, men gamle URL-er bør omdirigeres når nettstedet flyttes eller bygges om.

Hvordan finner nettleseren nettstedet?

En forenklet forespørsel kan se slik ut:

1. Brukeren skriver https://bedrift.no/.
2. Nettleseren ber en DNS-resolver finne aktuelle adresseoppføringer.
3. Resolveren bruker cache eller følger delegeringen til autoritative navnetjenere.
4. DNS-svaret gir en IPv4-adresse, IPv6-adresse eller et annet navn som må slås opp videre.
5. Nettleseren kobler til tjenesten på riktig adresse.
6. Tjenesten viser et TLS-sertifikat som må være gyldig for navnet.
7. Nettleseren sender HTTP-forespørselen og mottar nettsiden.

DNS sender ikke selve nettsiden. Systemet leverer opplysninger som hjelper klienten å finne riktig tjeneste. Autoritative navnetjenere holder data for sonen, mens resolveren mellomlagrer svar etter TTL-reglene.

En DNS-post kan derfor være korrekt samtidig som nettsiden er nede. Serveren kan være utilgjengelig, sertifikatet kan være feil, eller applikasjonen kan returnere en feil. Motsatt kan webhotellet være friskt mens domenet peker til feil adresse.

Les grunnforklaringen av DNS og guiden til vanlige DNS-poster for detaljene.

Domenet kan styre mer enn nettsiden

DNS-data velges etter tjenesten dere vil nå:

• A og AAAA peker et navn mot IPv4- eller IPv6-adresse.
• CNAME lar ett navn være alias for et annet navn i DNS.
• MX forteller hvilke tjenere som mottar e-post for domenet.
• TXT brukes blant annet til verifisering og e-postautentisering.
• NS delegerer DNS-ansvaret til autoritative navnetjenere.
• CAA kan begrense hvilke sertifikatutstedere som får utstede for domenet.

Det er derfor mulig å flytte nettsiden uten å flytte e-posten. Endrer dere bare webpostene og lar MX- og autentiseringspostene stå riktig, kan de to tjenestene fortsette hos hver sin leverandør.

En vanlig feil er å erstatte hele DNS-sonen for å få ny nettside. Da kan MX, SPF, DKIM, DMARC og verifiseringer forsvinne. Bruk planen for å peke domenet uten å ødelegge e-post før endringen.

Hvem gjør hva for et .no-domene?

Fire roller blandes ofte:

Abonnenten

Abonnenten er virksomheten eller privatpersonen som har bruksretten til domenet. Norid bruker ordet domeneabonnement fordi registrering gir en tidsbegrenset bruksrett, ikke eiendomsrett til et ord for alltid.

Norid

Norid driver registeret og navnetjenesten for .no. Registeret holder oversikt over hvilke navn som er registrert, hvem som er abonnent, hvilken registrar som forvalter abonnementet og hvilken delegering domenet har.

Registraren

Registraren, også kalt domeneforhandleren, er bindeleddet mellom abonnenten og Norid. Den bestiller, forlenger, overfører og avslutter abonnement på vegne av abonnenten. Norids definisjoner av abonnent og registrar beskriver rollefordelingen.

DNS- og tjenesteleverandørene

En DNS-leverandør driver de autoritative navnetjenerne. Web-, e-post- og andre leverandører leverer tjenestene postene peker til. Samme selskap kan fylle flere roller, men de er teknisk og avtalemessig forskjellige.

Å betale fakturaen til én aktør beviser ikke alene hvem som er abonnent eller hvem som kontrollerer DNS. Bruk et domeneoppslag og bedriftens tilgangsliste for å kontrollere hvem som faktisk styrer domenet .

Hva kjøper dere når domenet registreres?

For .no får abonnenten bruksrett til det unike navnet så lenge abonnementet holdes i kraft og regelverket følges. Registreringen omfatter ikke automatisk:

• nettside eller design
• webhotell
• e-postkontoer
• tekst, bilder eller innhold
• søkemotorplassering
• varemerkerett
• beskyttelse av samme navn under andre toppdomener
• løpende overvåking av misbruk

En registrar kan selge flere av tjenestene i en pakke, men de bør fremdeles stå som egne leveranser med egne priser og ansvar.

Hos Vymo koster et .no-domene 199 kroner per år inkludert merverdiavgift, med samme pris ved registrering og fornyelse. E-post og andre tillegg er separate produkter. Én enkel nettside og hosting de første 12 månedene kan bestilles gratis for registrerte virksomheter.

«Eie» domenet eller abonnere på det?

I dagligtale sier mange at bedriften eier domenet. Juridisk er det mer presist å si at den er abonnent og har bruksrett. Norids regelverk sier uttrykkelig at registrering gir bruksrett, ikke eiendomsrett, og at retten varer så lenge abonnementet løper.

I praksis bør bedriften sikre kontroll ved å:

• stå som riktig juridisk abonnent
• bruke virksomhetsstyrte kontaktopplysninger
• ha minst to betrodde personer med nødvendig tilgang
• dokumentere registrar, DNS-leverandør og utløpsdato
• beskytte kontoer og flyttekode
• kontrollere fornyelsen før fristen
• ha en plan for leverandør- og medarbeiderbytte

Domenet kan være en liten fakturalinje, men en stor avhengighet. Hvis det utløper eller delegeres feil, kan både nettside og e-post stoppe.

Domene, webhotell og nettside i tre eksempler

Ny bedrift uten nettside

Bedriften kan registrere domenet først for å sikre navnet. Inntil nettside og e-post er klare, kan domenet stå uten offentlig tjeneste eller med en kontrollert reserveside.

Bedrift som bytter webhotell

Domenet kan bli hos samme registrar. DNS endres til den nye webtjenesten etter at siden er testet. E-postpostene beholdes hvis e-postleverandøren ikke flyttes.

Bedrift som bytter registrar

Domeneabonnementet flyttes med flyttekode. Det betyr ikke nødvendigvis at navnetjenere, DNS, nettside eller e-post flyttes samtidig. Hver del må kartlegges før endringen.

Guiden domene, webhotell og nettside forklart hjelper dere å velge riktig omfang ved bestilling eller flytting.

Møter dere et ukjent faguttrykk underveis, bruk ordlisten for domene, DNS og webhotell .

Slik kommer bedriften i gang

1. Velg et navn som består testene for uttale, rettigheter og fremtidig bruk.
2. Sjekk om .no-domenet er ledig.
3. Registrer det på riktig juridisk virksomhet.
4. Dokumenter registrar, tilganger og fornyelsesansvar.
5. Velg hvor DNS skal forvaltes.
6. Sett opp nettsted og e-post som separate tjenester.
7. Test HTTPS, web, innkommende e-post og utgående autentisering.

Vymo tar foreløpig bare imot domenebestillinger fra virksomheter i Brønnøysundregistrene. Søk etter ledig .no-domene og velg virksomheten i skjemaet hvis navnet er ledig.