Et domenenavn, et registrert foretaksnavn og et varemerke kan bestå av de samme ordene, men de er ikke samme rettighet. Dere kan finne et ledig .no-domene uten at navnet kan registreres som foretaksnavn. Et godkjent foretaksnavn betyr heller ikke automatisk at dere kan bruke navnet som varemerke.

For mange virksomheter er det ryddig at navnene ligner. Det gjør nettstedet, e-postadressen og avsenderen på fakturaen lettere å kjenne igjen. Likevel finnes det gode grunner til å bruke et kortere markedsnavn i domenet. Det viktige er å kontrollere virksomheten, merkevaren og domenet hver for seg før dere bestemmer dere.

Fire navn med forskjellige roller

NavnetypeHva navnet identifisererHvor dere undersøkerHva registreringen gir
DomenenavnEn adresse på internett, som eksempel.noNorids domenesøk eller NavnesøkBruksrett til domenet så lenge vilkårene oppfylles og abonnementet fornyes
ForetaksnavnDet juridiske navnet på virksomhetenBrønnøysundregistreneRegistrering av virksomhetens offisielle navn og en viss navnebeskyttelse
VaremerkeKjennetegnet for bestemte varer eller tjenesterPatentstyretEnerett innenfor registreringens varer og tjenester når vilkårene er oppfylt
MarkedsnavnNavnet virksomheten bruker utadEgne markedsflater og eventuelt underenhet i BrønnøysundregistreneIngen automatisk enerett bare fordi navnet brukes i markedsføring

Patentstyret forklarer forskjellen mellom foretaksnavn, varemerke og domenenavn. Et domenenavn er en teknisk adresse og gir ikke i seg selv enerett til ordet. Foretaksnavnet identifiserer den juridiske virksomheten, mens varemerket identifiserer varer eller tjenester i markedet.

Det er derfor misvisende å spørre om et navn bare er «ledig». Det må være ledig og brukbart i den sammenhengen dere trenger det.

Når bør domenet ligne på foretaksnavnet?

Samsvar er ofte den enkleste løsningen når foretaksnavnet er kort, særpreget og lett å skrive. En virksomhet som heter Nordlys Analyse AS, bruker nordlysanalyse.no og sender e-post fra navn@nordlysanalyse.no, har én tydelig identitet i alle kontaktpunkter.

Likhet er særlig nyttig når:

  • kunder ofte søker etter virksomhetens navn
  • nettsiden og e-post er viktige for å bekrefte hvem avsenderen er
  • dere selger hovedsakelig under foretaksnavnet
  • flere ansatte skal forklare nettadressen muntlig
  • leverandører skal kontrollere nettstedet mot organisasjonsnummer og faktura

Organisasjonsformen trenger normalt ikke være del av domenet. Et foretak som heter Nordlys Analyse AS kan bruke nordlysanalyse.no uten as. Domenet bør være kort nok til å brukes i e-post, men nært nok navnet til at mottakeren kjenner virksomheten igjen.

Når kan domenet være annerledes?

Et annet domenenavn er ikke nødvendigvis et kompromiss. Det kan være et bevisst valg når det juridiske navnet og navnet kundene møter har ulike oppgaver.

Foretaksnavnet er langt eller vanskelig å skrive

Et langt navn med flere personnavn eller geografiske ledd kan gi en upraktisk nettadresse. Da kan et kortere, tydelig markedsnavn være lettere å uttale, huske og skrive i en e-postadresse. Kontroller markedsnavnet som et mulig varemerke før dere bygger profil rundt det.

Enkeltpersonforetak bruker et eget markedsnavn

Et enkeltpersonforetak må etter Brønnøysundregistrenes navneregler ha innehaverens etternavn i det registrerte foretaksnavnet. Nettstedet kan likevel bruke et kortere markedsnavn. Det registrerte navnet må fortsatt komme tydelig frem i forretningsdokumenter og på nettstedet.

Virksomheten har flere produkter eller merkevarer

Ett selskap kan drive flere tjenester med ulike merkenavn. Da kan hvert produkt ha sitt eget domene, mens foretaksnavn og organisasjonsnummer viser hvilken juridisk virksomhet kunden handler med. Sørg for at sammenhengen er lett å forstå på kontaktsiden, i vilkår og ved kjøp.

Gruppen har flere selskaper

Et konsern eller en samarbeidsgruppe kan bruke ett felles markedsnavn. Nettstedet må likevel gjøre det klart hvilket selskap som er avtalepart. Ikke la et felles domene skjule hvem som leverer, fakturerer eller behandler en henvendelse.

Det offisielle navnet skal ikke forsvinne

Brønnøysundregistrene opplyser at en virksomhet kan markedsføre seg under et annet navn, men at det registrerte foretaksnavnet skal fremgå av blant annet nettsider, brev og fakturaer.

Bruker dere et annet markedsnavn i toppfeltet, bør det juridiske navnet og organisasjonsnummeret være lett å finne. En naturlig plass er i bunnteksten, på kontaktsiden og i salgsvilkårene. Kunden skal slippe å lete etter hvem som står bak nettstedet.

Dette er også viktig når domenet beskriver en tjeneste, som lokalregnskap.no, mens avtaleparten heter Eksempel Økonomi AS. Det beskrivende domenet erstatter ikke virksomhetsopplysningene.

Kontroller navnet i tre registre før dere bestemmer dere

1. Lag en kortliste uten å låse dere til første ledige domene

Begynn med noen få navn som er særpregede, enkle å uttale og fleksible nok for planene deres. Unngå å velge et svakere navn bare fordi nøyaktig ett domene er ledig. Guiden vår til gode ideer for domenenavn hjelper dere å teste navnene mot praktisk bruk.

2. Søk etter foretaksnavn, varemerker og domener samtidig

Navnesøk er en gratis fellestjeneste fra Brønnøysundregistrene, Patentstyret og Norid. Den lar dere undersøke alle tre navnetypene fra samme sted. Søk ikke bare på den eksakte skrivemåten. Kontroller også:

  • ord som uttales likt
  • navn med eller uten mellomrom og bindestrek
  • entall, flertall og vanlige bøyninger
  • eldre og alternative skrivemåter
  • navn i samme bransje som kan forveksles

Et tomt eksaktsøk er ikke en juridisk klarering. Forvekselbare kjennetegn kan ha betydning selv om bokstavene ikke er identiske.

3. Kontroller reglene for foretaksnavnet

Brønnøysundregistrene stiller krav til blant annet organisasjonsform, lengde og innhold. Navnet kan ikke være villedende eller identisk med et foretaksnavn som allerede er registrert i Foretaksregisteret uten samtykke. Kravene avhenger også av organisasjonsformen.

Kontroller reglene før dere bestiller profil, skilt og domene. Et domene blir ikke automatisk reservert mens registreringen av virksomheten behandles.

4. Vurder behovet for varemerkebeskyttelse

Et foretaksnavn kan få vern, men vernet er ikke nødvendigvis like bredt som mange antar. Et registrert varemerke kan gi enerett for bestemte varer og tjenester. Les om forskjellen i guiden til varemerke og domene og bruk Patentstyrets register før lansering.

Skal navnet brukes utenfor Norge, må dere undersøke relevante internasjonale registre og markeder i tillegg. Et norsk søk dekker ikke alle konflikter i andre land.

5. Kontroller domenet når dere er klare til å registrere

Et domenesøk er et øyeblikksbilde. Et ledig domene er ikke reservert før registreringen er gjennomført. Prioriter hoveddomenet dere faktisk skal bruke, og vurder bare nærliggende varianter når de løser et konkret behov, som skrivefeil eller beskyttelse av en etablert merkevare.

Ikke registrer en stor samling navn uten en plan. Flere domener gir flere fornyelser, mer oppfølging og flere steder der en feil peker kan oppstå.

En enkel beslutningsmatrise

SituasjonFornuftig hoveddomeneViktigste kontroll
Kort og særpreget foretaksnavnNavnet uten organisasjonsformLignende foretaksnavn og varemerker
Langt juridisk navnEt kortere markedsnavnVaremerke, tydelig avsender og korrekt foretaksinformasjon
EnkeltpersonforetakMarkedsnavn eller etternavn med tjenesteNavnekrav for ENK og hvem som står bak siden
Flere produkter i ett selskapEtt domene per etablert merkevare ved behovHvem kunden inngår avtale med
Navnet skal brukes internasjonaltDomene tilpasset valgt markedUtenlandske varemerker, språk og lokal navnebruk
Ønsket domene brukes av en annenEt tydelig alternativ, ikke en forvekselbar kopiRettigheter, risiko for forveksling og langsiktig bruk

Ikke velg navn ut fra SEO-myter

Et domene som inneholder tjenesten og byen gir ikke automatisk gode plasseringer i Google. Et særpreget navn kan være lettere å huske og bygge tillit rundt, mens sidetitler, innhold og lokale virksomhetsopplysninger kan forklare hva dere tilbyr og hvor.

Les den grundige vurderingen av domenenavn og SEO før dere bytter ut et godt merkenavn med en lang søkefrase.

Hvis navnet eller domenet allerede er i bruk

Ikke legg til -norge, en ekstra bokstav eller en bransjebetegnelse før dere har undersøkt hvorfor navnet er opptatt. Hvis en annen virksomhet bruker et lignende navn i samme marked, kan varianten fortsatt skape forveksling. Et kjøp fra dagens abonnent løser heller ikke en eventuell konflikt med foretaksnavn eller varemerke.

Velg heller et alternativ som dere kan eie tydelig i kundens bevissthet. Dokumenter søkene, hvem som tok beslutningen og hvilke markeder navnet skal brukes i. Ved reell fare for konflikt bør dere få en konkret juridisk vurdering før lansering.

Når virksomheten bytter navn

Skill mellom tre situasjoner:

  1. Samme organisasjonsnummer får nytt foretaksnavn.
  2. Virksomheten beholder foretaksnavnet, men endrer markedsnavn.
  3. Aktiviteten flyttes til en ny juridisk virksomhet med et annet organisasjonsnummer.

Konsekvensene for avtaler, domeneabonnement, e-post og nettside er forskjellige. Guiden til domene ved navnebytte viser hva dere bør kontrollere i hvert tilfelle.

Registrer domenet på riktig virksomhet

Vymo selger domener til registrerte virksomheter og organisasjoner. Velg derfor riktig virksomhet fra Brønnøysundregistrene når dere bestiller. .no-domene koster 199 kroner per år inkludert merverdiavgift, og fornyelsen har samme pris.

Søk etter ønsket domene når navnekontrollen er gjort. Vi registrerer domenet på virksomheten dere oppgir, slik at sammenhengen mellom abonnementet og den juridiske abonnenten blir tydelig fra starten.

Har bedriften funnet riktig navn?

Sjekk om .no-domenet er ledig. Et .no-domene koster 199,- per år, også ved fornyelse.