Grensen på 100 .no-domener for bedrifter

De fleste bedrifter trenger bare ett .no-domene. Noen trenger fem. Større selskaper, kjeder, konsern, byråer og merkevareeiere kan derimot raskt få behov for mange: hovednavn, produktnavn, kampanjer, feilstavinger, gamle firmanavn og lokale varianter.

Da er det viktig å kjenne grensen på 100 .no-domener for virksomheter. Grensen gjør at du bør behandle domeneporteføljen som en planlagt eiendel, ikke som en tilfeldig handlekurv.

Hva er 100-domenegrensen?

En virksomhet kan som hovedregel ha inntil 100 domenenavn direkte under .no. Grensen gjelder per innehaver, altså per juridisk enhet.

For de fleste er dette rikelig. Men for virksomheter med mange merkevarer eller mange avdelinger kan grensen faktisk bli relevant.

Eksempler:

• Et konsern med mange datterselskaper
• En kjede med lokale avdelinger
• Et byrå som historisk har registrert domener på seg selv
• En nettbutikk med mange kampanjenavn
• En merkevareeier som beskytter mange varianter

Hvis du nærmer deg grensen, bør du rydde før du registrerer mer.

Hvorfor finnes grensen?

.no er et nasjonalt domene med regler som skal balansere tilgjengelighet, tillit og rettferdig bruk. En grense hindrer at enkeltaktører legger beslag på et svært stort antall navn uten tydelig behov.

Det gjør også at gode navn i større grad forblir tilgjengelige for reelle brukere.

Hva teller som ett domene?

Et domenenavn direkte under .no teller som ett domene.

Eksempel:

Subdomener under ditt eget domene teller ikke som egne .no-registreringer. Derfor kan det ofte være smartere å bruke subdomener eller undersider i stedet for å registrere nye domener for hvert tiltak.

Les subdomene vs eget domene hvis du vurderer strukturen.

Når er flere domener smart?

Flere domener er smart når de beskytter eller forenkler noe konkret.

Gode grunner:

• Beskytte firmanavn og merkevare
• Sikre viktige produktnavn
• Fange opp vanlige feilstavinger
• Eie navn med og uten norske tegn
• Beholde gammelt domene etter rebranding
• Sikre .com defensivt hvis merkevaren kan bli internasjonal

Dårlige grunner:

• Kjøpe alle ideer noen i teamet nevner
• Lage mange nesten like SEO-sider på ulike domener
• Registrere bransjeord uten plan
• Holde domener fordi ingen tør å slette dem

Et domene bør ha en rolle. Hvis ingen kan forklare rollen, bør det vurderes på nytt.

Lag en porteføljemodell

En enkel modell er å dele domenene i fire grupper.

Dette gjør det lettere å ta beslutninger ved fornyelse.

Bruk ett primærdomene for SEO

En vanlig feil er å registrere mange domener og legge nesten samme innhold på alle. Det hjelper sjelden SEO. Det kan tvert imot spre autoritet og skape duplisert innhold.

Som hovedregel bør du:

• Velge ett primærdomene
• Legge hovedinnholdet der
• Videresende sekundærdomener med 301
• Bruke landingssider på samme domene når det er mulig

Eksempel:

Les flere domener til samme nettsted for oppsettet.

Domener med norske tegn

Hvis merkevaren inneholder æ, ø eller å, bør du vurdere både varianten med norske tegn og ASCII-varianten.

Eksempel:

• grønnbil.no
• gronnbil.no

Hvilken som bør være primær avhenger av målgruppen og praktisk bruk. Mange velger ASCII-varianten som hoveddomene og videresender IDN-varianten, fordi den er enklere i e-post og internasjonale systemer.

Se æ, ø og å i domenenavn for detaljene.

Rydding: hva kan slettes?

Før du sletter et domene, sjekk:

• Har domenet trafikk?
• Har det inngående lenker?
• Brukes det i gamle annonser eller trykksaker?
• Brukes det i e-postadresser?
• Peker det til en aktiv tjeneste?
• Kan noen andre misbruke det hvis det blir ledig?

Hvis svaret er nei på alt, kan domenet være kandidat for sletting. Hvis domenet har trafikk eller lenker, bør det heller videresendes.

Les slette .no-domene før du avslutter et navn.

Byråer bør ikke samle kundedomener på egen konto

Webbyråer og konsulenter kan ende med mange kundedomener hvis de registrerer alt på seg selv. Det er sjelden lurt.

Kundens domene bør stå på kunden. Byrået kan være teknisk kontakt eller ha administrativ tilgang, men bør normalt ikke være innehaver. Dette hindrer konflikter ved leverandørbytte og gjør porteføljen renere.

Sjekkliste for porteføljestyring

Gå gjennom domenene minst én gang i året:

• Hvilke domener er primære?
• Hvilke er bare videresendinger?
• Hvilke beskytter merkevaren?
• Hvilke har uklar eier eller formål?
• Hvilke har utløpsdato snart?
• Hvilke bør flyttes til riktig innehaver?
• Hvilke kan slettes trygt?

Legg gjerne domenene i et enkelt regneark med eier, formål, registrar, fornyelsesdato og DNS-rolle.

Oppsummering

100-domenegrensen er sjelden et problem for små bedrifter, men den er en nyttig påminnelse: domener bør ha en strategi. Sikre det viktigste, videresend det som beskytter, og rydd bort navn uten formål.

Vil du starte med riktig kjerneportefølje, kan du søke etter ledige .no-domener og sikre hovednavnet først.