Hva er en navnetjener?

En navnetjener er en server som publiserer DNS-svar for et domene. Den kan blant annet svare med hvor nettsiden ligger, hvilke servere som mottar e-post, og hvilke verifiseringsposter domenet har.

På engelsk brukes name server eller nameserver. I kontrollpaneler og tekniske oppslag ser du ofte forkortelsen NS.

Hva gjør navnetjeneren?

Når en resolver trenger informasjon om eksempel.no, finner den først hvilke navnetjenere som er autoritative for domenet. Deretter spør den en av dem etter den aktuelle DNS-posten.

Navnetjeneren kan for eksempel svare med:

• A eller AAAA for nettsidens IP-adresse
• CNAME for et alias som www
• MX for innkommende e-post
• TXT for verifisering, SPF, DKIM eller DMARC
• CAA for tillatte sertifikatutstedere

Navnetjeneren leverer ikke selve nettsiden. Den gir DNS-svaret som gjør at nettleseren eller e-postsystemet kan kontakte riktig tjeneste.

Hvor passer navnetjeneren inn i et DNS-oppslag?

En forenklet flyt for www.eksempel.no er:

1. Brukerens enhet spør en rekursiv resolver.
2. Resolveren finner navnetjenerne for toppdomenet .no.
3. Navnetjeneren for .no henviser til navnetjenerne for eksempel.no.
4. En autoritativ navnetjener for eksempel.no svarer med riktig post.
5. Resolveren cacher svaret og gir det tilbake til enheten.

Guiden om hvordan DNS fungerer forklarer hele hierarkiet og forskjellen på resolver og autoritativ navnetjener.

Hva ligger hos navnetjeneren?

DNS-sonen inneholder postene navnetjenerne publiserer. Et enkelt oppsett for nettside og e-post kan se slik ut:

@       A       192.0.2.10
www     CNAME   eksempel.no
@       MX      10 mx.epostleverandor.example
@       TXT     "v=spf1 include:epostleverandor.example -all"
_dmarc  TXT     "v=DMARC1; p=none"

Alle autoritative navnetjenere for domenet skal gi konsistente svar. Hvis én server har en gammel sone, kan brukere få ulike resultater avhengig av hvilken navnetjener som svarer.

Se den praktiske oversikten over DNS-poster for felter, eksempler og vanlige feil.

Hvorfor har .no-domener minst to navnetjenere?

Flere separate navnetjenere gjør at DNS fortsatt kan svare hvis én server eller ett nettverk er utilgjengelig. Serverne er ikke ment som en «hovedserver» og en uviktig reserve; alle skal være autoritative og publisere samme sone.

Norids tekniske krav til navnetjenere sier at hvert domene skal betjenes av minst to separate navnetjenere på fysisk separate maskiner. Norid kontrollerer også at de oppgitte serverne svarer autoritativt og konsistent.

Som kunde trenger dere vanligvis ikke drifte disse serverne selv. DNS-leverandøren håndterer infrastrukturen, mens dere eller en teknisk partner administrerer postene.

Navnetjener, DNS-post, registrar og webhotell

Begrepene beskriver ulike deler av løsningen:

Én leverandør kan fylle flere roller, men rollene er fortsatt separate. Det er mulig å registrere domenet ett sted, bruke DNS hos en annen leverandør og ha nettsiden hos en tredje.

Hvor settes navnetjenerne?

For et .no-domene registreres navnetjenerne gjennom domeneforhandleren. Informasjonen legges i .no-sonen, slik at resolvere vet hvilke servere de skal spørre for domenet.

DNS-postene redigeres derimot hos leverandøren som driver de aktive navnetjenerne. Hvis domenet bruker ns1.dnsleverandor.example, hjelper det ikke å endre A-posten i et gammelt webhotellpanel som ikke lenger er autoritativt.

Finn aktive navnetjenere med:

dig eksempel.no NS +short

Guiden om å finne navnetjenere viser også nettbaserte alternativer og hvordan svaret tolkes.

NS-poster og delegering

NS-poster finnes i to nært beslektede sammenhenger:

• Foreldresonen .no delegerer eksempel.no til navnetjenerne registraren har meldt inn til Norid.
• Sonen eksempel.no publiserer vanligvis sitt eget NS-postsett på soneapex.

Et forenklet sonesvar kan se slik ut:

eksempel.no.  NS  ns1.dnsleverandor.example.
eksempel.no.  NS  ns2.dnsleverandor.example.

Delegeringen hos .no og NS-postene i egen sone bør peke til det samme aktive oppsettet. Hvis de avviker, følger rekursive resolvere henvisningen fra foreldresonen for å finne hvem de skal spørre. Et NS-sett dere bare har endret inne i en gammel eller ikke-aktiv sone, flytter ikke delegeringen.

Når navnetjeneren ligger under domenet den selv skal betjene, som ns1.eksempel.no, trenger foreldresonen også adresseinformasjon for å unngå et sirkulært oppslag. Dette kalles glue records .

Må navnetjenere byttes når nettsiden flyttes?

Ikke nødvendigvis. Hvis dagens DNS-leverandør fungerer, kan dere ofte bare endre A-, AAAA- eller CNAME-posten for nettsiden. Da berøres ikke MX- og TXT-postene for e-post.

Bytt navnetjenere når en annen leverandør faktisk skal overta hele DNS-sonen. Et slikt bytte påvirker potensielt nettside, e-post, verifisering, subdomener og sertifikatutstedelse samtidig.

Trygg rekkefølge ved navnetjenerbytte

1. Eksporter eller noter alle aktive poster hos dagens leverandør.
2. Opprett hele sonen hos den nye DNS-leverandøren.
3. Kontroller A, AAAA, CNAME, MX, SPF, DKIM, DMARC, CAA og spesielle subdomener.
4. Bekreft at de nye navnetjenerne svarer autoritativt og likt.
5. Registrer de nye navnetjenerne gjennom domeneforhandleren.
6. Test nettside, e-post og andre tjenester mens gamle svar fortsatt kan ligge i cache.
7. Avslutt gammel DNS først når overgangen er bekreftet.

Les hvordan navnetjenere endres før dere gjennomfører flyttingen.

Vanlige tegn på feil navnetjeneroppsett

• DNS-verktøy viser andre poster enn kontrollpanelet dere redigerer i.
• Noen oppslag svarer riktig, mens andre gir gamle eller manglende verdier.
• Nettsiden fungerer, men e-post stoppet etter et navnetjenerbytte.
• www virker, mens rotdomenet ikke gjør det, eller omvendt.
• Domenet gir SERVFAIL etter aktivering eller endring av DNSSEC.

Start med NS-oppslaget og kontroller deretter den aktuelle posttypen direkte. Guiden til vanlige DNS-feil hjelper dere å skille mellom delegasjon, sonefeil og cache.

Det viktigste å ta med seg

Navnetjenerne publiserer domenets autoritative DNS-svar. DNS-postene i sonen leder videre til nettside, e-post og andre tjenester. Å endre én post påvirker vanligvis én funksjon; å bytte navnetjenere flytter ansvaret for hele sonen.

Før et bytte bør bedriften vite hvem som kontrollerer dagens DNS, kopiere alle poster og teste den nye sonen. Det er langt enklere enn å rekonstruere e-post- og nettstedoppsettet etter at gamle navnetjenere er slått av.