Hva er DNS, og hvordan fungerer det?

DNS er grunnen til at du kan skrive eksempel.no i nettleseren i stedet for å huske en IP-adresse. Det samme systemet hjelper e-post frem til riktig leverandør og lar tjenester kontrollere at bedriften har tilgang til domenet.

DNS står for Domain Name System. Det er et distribuert, hierarkisk system: ingen enkelt server har hele svaret, og ingen enkelt leverandør styrer all DNS.

Kort forklart

Et domenenavn kan ha flere DNS-poster. Hver post svarer på et bestemt spørsmål:

• A eller AAAA: Hvilken IP-adresse skal en nettside bruke?
• CNAME: Hvilket annet navn er dette navnet et alias for?
• MX: Hvilke servere skal motta e-post?
• TXT: Hvilken verifisering eller e-postpolicy er publisert?
• NS: Hvilke navnetjenere har de autoritative svarene?

DNS sender normalt ikke selve nettsiden eller e-posten. Det gir klienten informasjonen som trengs for å kontakte riktig tjeneste.

Hva skjer når noen besøker et domene?

Tenk deg at en kunde åpner www.eksempel.no.

1. Nettleseren og enheten sjekker cache

Nettleseren og operativsystemet kan ha et nylig DNS-svar lagret. Hvis svaret fortsatt er gyldig, brukes det uten et nytt fullt oppslag.

2. En rekursiv resolver får spørsmålet

Hvis svaret ikke finnes lokalt, spør enheten en rekursiv resolver. Den leveres ofte av internettleverandøren, bedriftens nettverk eller en offentlig DNS-tjeneste.

Resolveren gjør oppslagene på vegne av brukeren og lagrer svar midlertidig. Det er denne cachen som gjør at en DNS-endring kan bli synlig til ulik tid for ulike brukere.

3. Resolveren finner riktig del av DNS-hierarkiet

Hvis resolveren ikke har svaret i cache, kan den starte ved DNS-roten. Rotsonen inneholder henvisninger til navnetjenerne for toppdomener som .no, ikke IP-adressen til hver enkelt nettside.

Rotserver-systemet beskrives ofte som «13 rotservere», men det er upresist. IANA beskriver 13 navngitte rotserveridentiteter som leveres av et stort nettverk av fysiske instanser. ICANN oppgir over 1 500 serverinstanser fordelt globalt.

4. Navnetjenerne for .no peker videre

For et .no-domene spør resolveren en navnetjener for .no. Den svarer med hvilke autoritative navnetjenere som hører til eksempel.no.

Norid driver navnetjenesten for .no-sonen. Norids egen forklaring av hvordan et DNS-oppslag går fra roten via .no til domenet viser hele kjeden.

5. Domenets autoritative navnetjener svarer

Resolveren spør deretter en autoritativ navnetjener for eksempel.no. Den kan for eksempel svare at www.eksempel.no er et CNAME-alias, eller returnere en A-post med en IPv4-adresse.

www  CNAME  eksempel.no
@    A      192.0.2.10

Svaret inneholder en TTL-verdi som sier hvor lenge det kan ligge i cache. Resolveren returnerer svaret til enheten, og nettleseren kan kontakte webserveren.

Rekursiv og autoritativ betyr ikke det samme

En offentlig resolver som 1.1.1.1 eller 8.8.8.8 er derfor ikke automatisk stedet der bedriften redigerer DNS. Endringene må gjøres hos leverandøren som drifter de autoritative navnetjenerne for domenet.

Les den tekniske forskjellen i guiden om rekursiv og autoritativ DNS .

Domene, registrar, DNS og webhotell er separate roller

Det er lett å blande tjenestene fordi én leverandør kan selge flere av dem.

Dere kan ha alle tjenestene samlet eller bruke ulike leverandører. Det avgjørende er at noen i bedriften vet hvem som har ansvar for hver del, og at bedriften har tilgang til kontoene.

DNS-postene dere oftest møter

For en enkel bedriftsside med e-post er disse vanligst:

Den komplette guiden til DNS-poster og trygge endringer viser eksempler og vanlige feil for hver type.

Hvorfor DNS-endringer ikke vises med en gang

Resolverne cacher svar frem til TTL utløper. Hvis en gammel A-post hadde TTL på 3 600 sekunder, kan en resolver fortsette å bruke den i opptil en time etter at dere har publisert en ny verdi.

Det betyr ikke at endringen fysisk skal «spres» fra én server til hele verden. Autoritativ DNS kan allerede svare riktig, samtidig som enkelte resolvere fortsatt bruker et gyldig gammelt svar.

Les hvor lang tid DNS-propagering tar før flytting av nettside eller e-post.

Slik finner dere hvor DNS administreres

NS-oppslaget viser hvilke navnetjenere domenet bruker:

dig eksempel.no NS +short

Navnene gir ofte en indikasjon på DNS-leverandøren. Men kontotilgang og avtale må fortsatt finnes internt i bedriften. Hvis et gammelt byrå eller en tidligere ansatt kontrollerer kontoen, bør eierskap og tilganger avklares før en kritisk endring.

Guiden om hva en navnetjener er forklarer hvor sonen ligger og hva et navnetjenerbytte innebærer.

Når noe ikke virker

Start med å skille mellom tre muligheter:

1. Autoritativ DNS publiserer feil verdi.
2. Autoritativ DNS er riktig, men en resolver har gammelt svar i cache.
3. DNS peker riktig, men selve nettsiden eller e-posttjenesten feiler.

Sjekk A, AAAA og CNAME når nettsiden ikke åpner. Sjekk MX når e-post ikke mottas. Kontroller NS først hvis verdiene på internett ikke stemmer med panelet dere redigerer i.

Bruk den trinnvise guiden til vanlige DNS-feil for kommandoer og tolkning av svar.

Kort oppsummert

DNS kobler navn til tjenestene bedriften bruker. En rekursiv resolver finner og cacher svar; de autoritative navnetjenerne publiserer domenets faktiske poster; rot- og toppdomenenivåene viser resolveren hvor den skal spørre videre.

For bedriften er de viktigste kontrollspørsmålene enkle: Hvem fornyer domenet? Hvor administreres DNS? Hvem drifter nettsiden og e-posten? Og har virksomheten selv tilgang til alle kontoene?

Bruk ordlisten for domene og DNS når en leverandør eller feilmelding bruker et ukjent begrep.